Disiplinreglene (Pātimokkha i pāli) inneholder 227 regler for bhikkhus og 311 regler for bhikkhunīer som regulerer deres daglige liv, deres oppførsel, men ikke deres praksis. 
Hovedmålene med disiplinærreglementet er 
Å gi et godt bilde av lekfolket som var de som støttet, opprettholdt og vedlikeholdt dette fellesskapet, og som gjorde det mulig for dem å frigjøre seg fra arbeidet og bruke all sin tid på praksis. 
2. Opprettholde disiplin og harmoni i sanghaen. 
3. Forebygge brudd på god moral. 
Disse reglene ble lest hver fjortende dag i bhikkhusenes og bhikkhunīenes forsamlinger for å rense fellesskapet og minne dem på viktigheten av disiplinen. 
Noen regler inneholder moralske prinsipper, men de fleste av dem fastsetter ordenens forskrifter om påkledning, mat, seremonier osv., og straffen for å ikke overholde dem, en straff som i fire tilfeller består i eksklusjon fra ordenen, andre i prøvetid eller suspensjon i en bestemt tid, andre i konfiskasjon og skriftemål, og andre igjen i skriftemål. 
Å kalle bhikkhusene munker er høyst upassende, siden den buddhistiske orden ikke har noe til felles med de kristne ordener. Førstnevnte mangler klostre, abbeder, hierarki og lydighetsløfter. Ingen medlemmer av ordenen er prester, og de har heller ikke fullmakt til å gi syndsforlatelse, og alle kan når som helst forlate foreningen uten noen formalitet. Vi har allerede sett at reglene først og fremst er av praktisk karakter, og at de angir hvordan man skal oppføre seg i forhold til det man har felles. 
I alle fall bruker Disiplinreglene dette navnet og dets avledninger i betydningen forpliktelse eller kodeks. Historien til Pātimokkha i India er svært uklar: Den ble sannsynligvis bevart av de forskjellige tidlige buddhistiske skolene, og da noen buddhister etter seks eller syv århundrer forlot Pāli til fordel for sanskrit, ga de også avkall på Pātimokkha, siden den heller ikke finnes blant de mange sektene i Kina og Japan som fulgte doktriner fra reformerte indiske skoler. 
Selv om den ble reddet av theravadin-sekten på 1100- eller 1200-tallet, gir det i dag liten mening å innføre strenge regler for enkelte personer som ønsker å slutte å arbeide for å vie seg utelukkende til praksisen, slik at de hengivne vil se dem som etiske og dermed få fortjeneste for å støtte dem materielt. 
Bettleren, bhikkhu'en, den som tigger mat, var en populær figur i India, med røtter helt tilbake til oldtiden, som Buddha brukte for å organisere sin Sangha av bhikkhus og sin Sangha av bhikkhunīer, for å frigjøre dem fra de krevende daglige oppgavene som var typiske for det forhistoriske samfunnet. Det har ingenting å gjøre med vår tid, hvor vi har oppsparte midler, stipendier, ferier, pensjon eller pensjonisttilværelse.