Samsara danner fire lag av uvitenhet rundt sine vandrere, som isolerer dem fra virkeligheten. Hvert lag bygger på det foregående, overtar uvitenheten i det underliggende laget og legger til enda et nivå av uvitenhet. Slik blir det fire ganger. 
Hver og en av oss har fire murer som omgir oss, og som i seg selv er ugjennomtrengelige for våre krefter og evner. Disse murene befinner seg i vårt sinn, og uansett hvor vi tror vi går, følger de oss som et hermetisk fengsel av jern. 
Det øverste nivået, der offeret befinner seg, er Løgnnivået. Dette nivået er basert på Konseptnivået, som igjen er basert på Kodingsnivået, og til slutt er dette basert på Elektromagnetisk nivå. 
Alle disse nivåene implementerer og blir implementert av Namā-Rūpa-grensesnittet, de to første i Namā og de to nederste i Rūpa. 
Ettersom Namā-Rūpa-grensesnittet er det som oppleves av bevisstheten, utgjør de i seg selv det sansbares, opplevelsens verden. 
Hvert av disse nivåene fungerer som en egen verden med egne regler. 
Det høyeste nivået, det med maksimal uvitenhet, er Løgnens nivå, der de aller fleste mennesker lever. Objektene det håndterer, er komplekse konsepter som ikke respekterer reglene for betingethet. På dette nivået finner vi de grunnleggende elementene i all menneskelig kultur: religion, politikk, økonomi, penger, myter, ritualer, seremonier, utdanning, juss, filosofi... 
Hvert eneste av disse elementene respekterer ikke betingelsene, de er basert på ubetingede relasjoner eller med falske betingelser. Individet som lever her, beveger seg gjennom disse elementene, hvis eneste egenverdi er deres evne til replikasjon. Det er en falsk verden av komplekse memetiske sett eller memeplexer som konkurrerer med hverandre ved å overta sinnet til offeret, som vil opptre fremmedgjort og favorisere spredningen av de mest vellykkede memene. Sannheten er ikke en betingelse for at memene skal lykkes, slik at på dette nivået, når den finnes, formidles den av nettverk av løgner, noe som gjør at disse løse sannhetene tjener som støtte for løgnene som trenger dem punktlig for å replikere seg. Profilen til innbyggeren på dette nivået er den troende som i tro antar disse elementene og deres betingende relasjoner, som alltid befinner seg i en tilstand av evig venting med en fot i en imaginær fortid og fremtid, og som er for opptatt til å gjennomskue dem. Dette er nivået for permanente objekter, nivået for SELVET som høyere memeplex, nivået for det essensielle i det som er betingelsesløst i seg selv, og nivået der man finner behagelige elementer som lokker offeret som sirenesang. 
Hvis den første barrieren krysses, ved at man intensivt anvender kondisjonalitet og forkaster alt som ikke er i samsvar med den, forkaster magi, det imaginære, det absurde i hvert eneste element, går personen inn i fengselet på begrepsnivået. Siden begreper er ord, og ord er språkets bestanddeler, kan vi si at for de få menneskene som er fanget på dette nivået, på nivået for begrepers sannhet, det vil si på nivået for løgnens sannhet, er grensen for denne verden språkets grense. 
Relasjoner er basert på sannhet, det vil si på betingelse eller kamma. Elementene er imidlertid subjektive konstruksjoner, kalt begreper, som brukes av individet som om de var virkelige. Konseptene fremstår også som permanente, selv om det rasjonaliseres at de ikke er det. På dette nivået forkastes sosiale normer og alle løgnene som konstruerer den sosiale orden og den generelle kulturen. Diogenes' avvisning av "nomos", Wittgensteins innsikt eller Schopenhauers pessimisme er bevis på at de har nådd så langt. 
Vi må forstå at de beste filosofene bare har krysset én barriere for så å falle inn i et annet fengsel. 
Det er åpenbart at Løgnens nivå er basert på Begrepenes nivå og henter sine elementer fra det, slik at all uvitenhet på dette nivået overføres til det høyere nivået, som har ansvaret for å multiplisere den. 
Begrepsnivået er basert på kodingsnivået, som kalles slik fordi det er verifiserbart og erfarbart for bevisstheten, ettersom det er Rūpa som leverer det til den. Men dette nivået er også en annen forestilling skapt av grensesnittet. På materienivået har vi former, farger, smaker, lyder, lukter, taktile fornemmelser, kulde og varme, smerte eller propriosepsjon, balanse eller orientering. Egentlig er hvert element en type koding. Alle disse elementene, på grunn av sin overflod, overvelder bevisstheten, som umiddelbart tyr til å knytte disse opplevelsene til andre tidligere opplevelser, kalt qualia, for å tildele dem en peker, eller et konsept, og med dette håndtaket fange opp qualia og bruke det som en omvei til det. Siden alle elementene i dem gjenskapes av individet, er de absolutt subjektive og kan verken kommuniseres eller transporteres. 
Det du ser og hører, føler, smaker og lukter, er med andre ord fornemmelser som du skaper for deg selv gjennom kodifisering og gradering, og er ikke sannheter, men rene forestillinger. 
Siden kvalia konstitueres av kodinger, er de falske, og det er disse kvalia som adresseres av begrepene, det vil si at de er indireksjoner til falske elementer. 
Som vi ser, blomstrer uvitenheten på de laveste nivåene på de høyeste. 
Dette nivået er tilgjengelig gjennom total dekonseptualisering, som oppnås ved å sette all tankevirksomhet på pause i minst én time, en ekstremtilstand som er ukjent for de aller fleste mennesker. 
Under dette nivået ligger det elektromagnetiske nivået, som er det nivået som aktiverer de sensorene vi har som grunnlag for sansene. Dette er nivået for Input/Output i Rūpa-grensesnittet, men det kan ikke oppleves som sådan, men bearbeides i form av koder. Dette nivået utgjør grunnlaget for kodingen. 
Men dette nivået er også uvitenhet. Energi og dermed elektromagnetisk energi, så vel som materie, er ikke i seg selv noe slikt, men ren informasjon, og dimensjonene som energi og materie beveger seg i, rom og tid, er feilaktige forestillinger som er nyttige for å forklare de egenskapene som presenteres for oss, men bare det. Tiden eksisterer ikke, og rommet er avhengig av tiden, så hvis det ene ikke eksisterer, gjør heller ikke det andre det. 
Til syvende og sist finnes det bak alt bare informasjon i form av urokkelige, usynlige, men ubrytelige tilstander, og innbyggerne i Samsara vandrer gjennom dem, skaper og lider under dem i en kontinuerlig entropisk drift mot den ultimate uorden: det laveste av alle helveter. 
Fire nivåer som blokkerer utsikten mot katastrofen. Lykkelig eller ulykkelig i en rekke resirkulerbare tidskapsler, går du ugjenkallelig til bunns. 
Hva spiller det for rolle om filmen i kapselen din er interessant, morsom, spennende eller rørende? 
Uvitenhet gjør noe som er verre enn å drepe, og får deg til å leve igjen for å drepe deg igjen. Du kan ikke unnslippe døden; du er en slave av Māra.